På hjelpeforeningsmøtet som ble vist i forbindelse med generalkonferansen nå i oktober, holdt president Uchtdorf en fantastisk tale til oss kvinner. Du finner den nederst på
denne siden hvis du vil høre den (noe jeg absolutt anbefaler!), men jeg tenkte å trekke ut noen essensielle ting fra den.
President Uchtdorf forteller ganske tidlig i talen sin om et tysk sagn, hvor det viser seg at etter at Gud har skapt og navngitt alle blomstene har han utelatt en. Denne blomsten sa: "Forglem meg ei, Herre", hvorpå Gud svarte at dette skulle være dens navn.
For å hjelpe oss å huske hva som er viktig, brukte president Uchtdorf forglemmegeien som et symbol gjennom talen sin. Denne blomsten har fem kronblader, og han ga oss fem holdepunkter vi alltid bør huske.
Det
første vi alltid bør huske er å være tålmodige med oss selv. Vi er ofte flinke til å rose andre, men kritisere oss selv. Vi er raske til å se andres talenter, og raske til å se våre egne begrensninger. Det er en umulig oppgave å sammenligne oss selv med andre. Vi vil alltid komme til kort. Vi vil aldri kjenne til et annet menneskes innerste tanker og følelser, vi ser kun det som er på utsiden og det andre lar oss få lov til å se på innsiden. Hva som egentlig finnes der vil vi aldri kunne vite. Vær tålmodig med deg selv, og husk at Herren vil gjøre dine svakheter til din styrke. Og husk å være rask til å legge merke til dine egne talenter.
Det andre vi alltid bør huske er å ikke glemme forskjellen på et godt og et tåpelig offer. Her synes jeg president Uchtdorf kommer med et virkelig godt eksempel som jeg føler at jeg ikke trenger å utdype noe særlig mer.
Han sier at "Å gi avkall på litt søvn for å hjelpe et barn som har mareritt, er et godt offer. Dette er noe vi alle vet. Å være oppe hele natten, og derved sette våre egen helse i fare, for å lage det perfekte tilbehør til en datters søndagsantrekk, er kanskje ikke et like godt offer.
Å sette av noe av vår tid til å studere Skriftene eller forberede en leksjon, er et godt offer. Å bruke mange timer på å brodere leksjonens tittel på hjemmelagde grytekluter til hvert medlem av klassen, er kanskje ikke like lurt."
Det tredje vi alltid bør huske er å ikke glemme å være lykkelig nå. Det er så mye vi venter på at skal skje for at vi skal kunne være lykkelig. Hvis jeg bare får en bedre jobb, et større hus, en bedre bil, osv, så vil lykken bli komplett. Vi må huske å nyte tiden underveis også. Legge merke til de gode tingene som skjer mens man venter.
"Hvis dagene går med til å vente på fabelaktige roser, kan vi gå glipp av de vakre og skjønne forglemmegeiene som finnes overalt rundt oss."
Det fjerde vi alltid bør huske er å ikke glemme evangeliets "hvorfor". Vi lever alle i en tid hvor det skal skje noe hele tiden, man er alltid tilgjengelig, og man prøver å presse inn så mye aktiviteter som mulig på kortest mulig tid noen ganger. Innimellom kan det føles som om kirkelige aktiviteter og gjøremål bare er enda en ting man må gjennomføre i tillegg til alt det andre.
"Vi fokuserer på hva Herren vil at vi skal gjøre og hvordan vi kan gjøre det, men vi glemmer noen ganger hvorfor."
Evangeliet er veien tilbake til vår Himmelske Fader. La oss være flinke til å huske hvorfor vi gjør alt som kanskje virke overveldende innimellom.
Det femte vi alltid bør huske er å ikke glemme at Herren elsker oss. Himmelske Fader er nettopp det. Han er vår far. Han glemmer oss like lite som en kjærlig far glemmer sitt barn. Han kjenner oss ved navn. Han kjenner til våre gleder, våre sorger, våre svakheter og vår styrke. Vi er hans døtre, og selv om vi gjør feil vil han alltid elske oss.
"Dere er kjent og husket av den største, mektigste og mest praktfulle person i hele universet! Dere er elsket av kongen av det uendelige rom og den evigvarende tid!"
Dette er bare et lite utdrag av president Uchtdorfs inspirerende og fantastiske tale, og jeg vil anbefale dere å lese den
her. Om du har lest eller hørt den allerede, så oppfordrer jeg til å lese den igjen.
