Vi er så takknemlig for alt arbeidet som har blitt gjort i hjelpeforeningen den siste tiden!  Spesiell stor takk til Pauline Isaksen, som ble avløst som 1. Rådgiver i hjelpeforeningen i Oslo Stav, og nå fortsetter å tjene meget flittig som hjelpeforeningspresidentinne i Oslo Menighet. Vi er også veldig takkenmlig for Mina Strand, som har lagt ned masse arbeid i denne nydelige bloggen vår.
Det nye hjelpeforeningspresidentskapet i Oslo Stav er altså Heidi Morell Andersen som presidentinne, Inger-Anne Amundsen som 1. Rådgiver og Mina Strand 2. Rådgiver. Janne Munthe sekretær.
I Drammen stav er Sissel Waal fra Drammen Menighet er nylig blitt kalt som hjelpeforeningspresidentinne. Det er kjempespennende, og vi er sikker på at du vil gjøre en flott jobb!
hennes rådgivere er Tone Løvstad fra Bergen og Lindy Andersen fra Stavanger.

Vi er her for dere, og vil veldig gjerne høre hvordan dere har det på godt og vondt, eller ideèr og forslag som kan styrke oss som søstre.

Vi har fått utdelt ett bokmerke med mål for søstrene i Oslo Stav 2012, som vi ønsker å dele med dere her også. Det er at: "hver søster skal føle og ha ett levende vitnesbyrd om at de selv og søstrene rundt seg er Guds døtre, at de er høyt elsket og er verdifulle.

Formål: Gjennom dette vil tempelbesøk og besøkende lærinne-arbeidet kunne øke, fordi de kan utvikle større kjærlighet for søstrene rundt seg."

Jeg ble en gang oppfordret til å be for å føle Himmelske Fader sin kjærlighet til meg. Det er kanskje ikke det vi tenker å be om så ofte. Vi føler kanskje at vi vet jo allerede at Han er glad i oss. Det er mange behov som vi skal dekkes i verden, og krav som stilles. Jeg opplevde at når jeg føler meg overveldet, så gir det å be denne bønnen en styrke som vi alle kan trenge i en travel hverdag. Det er sant som vi hører, at kjærlighet for andre, og ønske om å tjene dem, vokser ut ifra den kjærligheten vi føler Kristus har for oss.

Historisk begivenhet for kirken i Norge!

Det er nå offisielt at det vil bli opprettet en ny stav i Norge. Etter mye arbeid og bønn, vil vi endelig få de velsignelsene dette vil medføre. Dette er et direkte resultat av at kirken i Norge går fremover, vi utvikler oss, vi vokser! For en utrolig velsignelse for medlemmene i Norge, og for en utrolig begivenhet vi har mulighet til å ta del i! Denne dagen vil bli husket fremover, og på denne dagen vil vi være pionerer av vår tid. Vi vil kunne ta del i oppholdelsen av et nytt stavspresidentskap og opprettelsen av en ny stav. Under følger invitasjonen, og jeg vil oppfordre alle som har muligheten til å delta om å komme. Dette blir bra!

 

OSLO STAV OG DEN NORSKE MISJON
 
inviterer alle medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Norge og alle interesserte til konferansemøte

søndag 22. april 2012 kl. 11.00-13.00

i Oslo Kongressenter – Folkets Hus, Youngsgate 11, 0181 Oslo (ved Youngstorget). 

Eldste Erich W. Kopischke, områdepresident for
Europa vil presidere over konferansen. Han blir ledsaget av sin annenrådgiver, eldste José A. Teixeira. Begge er medlemmer av De sytti. 

Eldste Kopischke og eldste Teixeira har fått i oppdrag å organisere en Sions stav nummer 2 i Norge. Dette vil være en historisk begivenhet av største betydning for Kirken i Norge, og vi oppfordrer alle til å delta i denne begivenheten. 

Med vennlig hilsen 

Presidentskapet i Oslo stav 
Presidentskapet i Den norske misjon 
Presidentskapet i Stavanger distrikt

Døtre i mitt rike

I fjor fikk vi i Hjelpeforeningen en utrolig stor gave og ressurs, som jeg bare ønsker å reklamere litt for. Vi er utrolig velsignet ved å kunne tilhører en av verdens største organisasjoner for kvinner. Vi tilhører et nettverk så stort, og så fullt av gode, talentfulle, sterke kvinner som tror på det samme og har de samme verdiene. Likevel er vi alle så ulike. Men vi har en ting felles (blant annet) - evangeliet. Og vi deler også denne arven vi har fått av kvinner som har gått før oss. Inspirerte kvinner, som har bygget opp denne organisasjonen vi tilhører.

Nå har vi fått en opptegnelse over mye av det som har blitt gjort av våre søstre før oss. Vi har fått en vakker bok full av historier, bilder, minner og oppmuntringer, som kan være til stor hjelp for vår forståelse av Hjelpeforeningens hensikt og arbeid, og som også kan være til stor hjelp for vår egen åndelige oppbyggelse. Jeg kjenner sterke, gode følelser blusser opp i meg bare jeg sitter med denne boken i fanget og skriver om den her. Tenk så heldige vi er! Tenk på hva vi virkelig får ta del i. Vi får lov til å tilhøre en organisasjon for Guds døtre, og vi får lov til å ta vare på den arven vi har fått og bringe den videre til både våre barn og til dem som ikke har mottatt denne arven enda.

Jeg har ikke lest boken fra perm til perm enda, men jeg har virkelig følt ånden bekrefte for meg at den er en inspirert bok når jeg har lest i den. Den er et flott tilskudd til oss nå i disse dager, hvor vi får nok av impulser som ikke er gode for oss fra alle steder i verden. "Døtre i mitt rike" kan virkelig være et fristed for oss, en liten oase av godt i en travel hverdag. Jeg håper alle har fått mulighet til å motta denne boken, og hvis ikke oppfordrer jeg dere til å ta kontakt med bibliotekaren i menigheten/grenen.

"Sannelig sier jeg deg, alle som mottar mitt evangelium, er sønner og døtre i mitt rike."

Lære og pakter 25:1

Besøkende lærerinner

For å inspirere alle besøkende lærerinner litt, så ville jeg dele denne videosnutten med dere. :) Håper dere liker den.

Det finnes masse ressurser for oss søstrene på internett. På kirkens hovedside ligger det mye spennende. Her er hovedsiden for Hjelpeforeningen, her er siden for besøkende lærerinner, og på denne siden ligger det masse fint opplæringsmateriell hvor man får se videosnutter av presidentskapet for Hjelpeforeningen på generalplan. Det finnes jo ikke noen bedre å få opplæring av. :) Den siste linken jeg vil dele i kveld er til siden som heter "What you want to know about visiting teaching?". Den tar opp ti aktuelle temaer angående besøkende lærerinner, som jeg virkelig anbefaler å lese. Dette er et viktig arbeid. La oss styrke og hjelpe hverandre til å kunne være Herrens hender og føtter.

Ventetiden er over

"Omsider kommer kvelden, som alle venter på". Den lengste dagen for barna. Den alle har lengtet etter. Jeg så en film her om dagen, hvor jula handlet om gavene. Alle stresset rundt for å finne de perfekte gavene og ordne den perfekte jula. Det var en liten jente som undret seg over dette - for jula måtte jo handle om noe mer enn bare gaver og ting? Alle hun spurte, svarte det samme. Jula handlet om gavene. 

Så kom skurken i filmen, og ville ødelegge jula for alle i byen. Det var ikke så vanskelig - det var bare å ta alle gavene. Først ble alle sinte og fortvilet. Så var det noen som samlet seg rundt et stort tre og begynte å synge. Etter hvert sluttet fler og fler seg til sangen, før alle i byen sto i ring. Jula kom, den. Uansett hvor mange gaver som var borte og hus som ikke hadde pynt lenger.

Hvor mye tenker vi på hva jula egentlig betyr når vi stresser rundt med alle gjøremålene våre? I år arrangerer vi vår første jul hjemme hos oss. Er det noe jeg har lært, så er det at jula kommer uansett hvor mye av det verdslige jeg har forberedt. Men har jeg forberedt meg selv godt nok til å feire Frelserens fødselsdag? Har jeg forberedt barna mine på hva jula handler om, eller har det bare vært snakk om gaver og nisser?

Jeg ønsker også å trekke en liten parallell om juleforberedelse til forberedelse til Kristus igjen skal komme på Jorden. Når det er snakk om jul, så vet vi til og med hvilken dag det er, og likevel klarer (ihvertfall ikke jeg) vi ikke å ha gjort alt vi planla å gjøre. Det er alltid noe som kanskje forblir ugjort. Lever vi på en måte som gjør at vi alltid er forberedt til å motta Kristus? Dette er min lille oppfordring på denne juleettermiddagen. Om vi ikke er forberedt nå, så gjør det du kan for å kunne være enda litt bedre. Bli et enda litt bedre menneske. Og få litt mer forståelse for Frelserens hensikt på Jorden, og enda litt mer kjærlighet til Ham.

Jeg vil med dette ønske alle en fredfull jul. Måtte vi alle tenke på Frelseren i denne høytiden, hvorfor han kom til Jorden, hvorfor flere millioner mennesker verden over feirer Hans fødsel, og hva Han betyr for oss.

Menighetsblogg

På min nettvandring her om dagen havnet jeg plutselig på den ganske så nyoppstartede bloggen til Drammen menighet. Jeg har bare lyst til å reklamere litt for den, for jeg synes det var en kjempeidé. Dette er så klart ikke noe alle må, skal eller burde gjøre, men det er et tips til hvordan man kan inkludere de som kanskje ikke kommer seg i kirken så ofte av ulike grunner. Man kan få ut informasjon på en helt annen måte. Den er inspirerende og veldig fin. Ta en titt, da vel!

Hjelpeforeningen i Drammen

Takknemlighet

I dag feires det Thanksgiving i USA. En høytid som har sitt utspring fra en tradisjon som europeerne bragte med seg til Amerika, og som de opprinnelige amerikanerne hadde felles med europeerne. Denne tradisjonen gikk ut på å holde en fest etter innhøstingen, for å takke for en god sesong på marken. Hvert år feires dette fortsatt både i USA og Canada.

Selv om vi ikke har en tradisjon for å feire denne høytiden i Norge, så ønsker jeg likevel å komme med noen tanker angående den i dag, samt noen oppfordringer. Jeg synes ideen om å vie en hel høytid til takknemlighet er en flott ting. Men enda viktigere er det å vise dette i hverdagen.

Jeg er ikke alltid like glad i høsten. Den er mørk, lang og dyster. Men i år har jeg bestemt meg for å gjøre det lysere på så mange måter jeg klarer. Lysere fysisk med levende lys, men det som har hjulpet meg i år er at jeg satte meg som mål å finne en ting jeg er takknemlig for hver dag i november. Vi har så utrolig mye i livene våre å være takknemlig for, og det er lett å ta mye for gitt. Ved å fokusere på de gode tingene har jeg også oppdaget at det er lettere å holde motet oppe når det mørkner både fysisk og åndelig.

"Og den som mottar alle ting med takknemlighet, skal bli forherliget, og jordiske ting skal han få i tillegg, ja, ett hundrefold, ja, mer."

L&P 78:19

Jeg ble oppfordret i Unge Kvinner en gang om å vie en hel bønn om dagen kun til takknemlighet. Ikke å be om noe den ene gangen, men kun takke. Jeg ønsker å oppfordre alle til å tenke over hvordan vi kan vise takknemlighet både til vår Himmelse Fader og til hverandre, og selv om vi ikke feirer Thanksgiving som tradisjon her i Norge, så kan vi kanskje la det bli en tid til ettertanke?